Avslutt aktiviteter når de går som best!

Inntrykket en sitter igjen med fra en hendelse, blir ofte bestemt av hvordan avslutningen var. En gørrkjedelig fotballkamp kan bli husket lenge på grunn av en avgjørende skåring på overtid. På samme måte er det for barn: En hendelse eller aktivitet som blir avslutt et på en fin måte, vil bli husket som noe fint, og barnet vil være mer motivert for å gjenta aktiviteten eller hendelsen senere. På samme måte vil barnet huske aktiviteter og hendelser som blir avslutt et på en negativ måte, som noe negativt, og være mindre motivert for å gjenta den samme aktiviteten eller hendelsen.
Dette gjelder i forhold til en rekke forskjelling ting, som lekser, fritidsaktiviteter, ”stelletid” på badet, måltider, turer og så videre. Hvis for eksempel vanskelige lekser ofte blir avsluttet på en negativ måte, blir barnet fort mer negativ til lekser.

"Lise har gjort to av tre sider i matteleksene riktig, men hun begynner å bli sliten og ukonsentrert. Hun stønner: ”Ååå, jeg orker ikke mer:” Mamma sier: ”Men dette kan du jo, du må bare skjerpe deg og konsentrere deg bedre”. Lise klager igjen: ”Men jeg er så lei, orker ikke”. Da blir mamma irritert og sier ”Hvis du ikke greier å konsentrere deg klarer du aldri leksene. Du får sitte der til du klarer å konsentrere deg”. Lise slenger fra seg matteboka og blir sittende småsur i sofaen."

Denne lekseøkta ble avsluttet på en negativ måte, og Lise er trolig lite motivert for å starte opp igjen med leksene. Mamma kunne isteden hadde sagt: ”Få se på de leksene du har gjort” – ”Flott, du har gjort det riktig” – ” Ta deg en liten pause før du begynner på den siste siden”. Da ville denne lekseøkta ha blitt avsluttet på langt bedre måte, og Lise ville vært mye mer motivert for å starte opp med leksene igjen etter pausen. En bør derfor bestrebe seg på å avslutte flest mulig aktiviteter og hendelser på en positiv måte.

Unngå trøbbel, lag rutiner!

Gode rutiner forebygger problemer
Manglende rutiner gjør dagene mindre oversiktlige for barn og kan bidra til negative handlinger. Etablering av gode rutiner kan ha den motsatte effekten, nemlig at dagene blir oversiktlige for barna, og det blir mindre sannsynlighet for at de gjør uønskede handlinger. Rutiner er viktige helt fra barna er nyfødte til de er nesten voksne.
Mange barn fungerer best når det er forutsigbarhet i hverdagen. Hvis aktiviteter som i seg selv ikke er veldig lystbetonte, blir gjennomført på en gjenkjennelig måte for barna, blir aktivitetene forutsigbare og kan utføres uten diskusjon og krangling.
For de aller minste barna er det spesielt viktig med rutiner rundt mat og søvn. Etablering av rutiner rundt dette kan begynne kort tid ett er at barna er født. Gjennom tidlig å etablere rutiner rundt når barna skal få pupp og når de skal sove, oppnår en ofte en enklere hverdag for foreldrene og mer tilfredse spedbarn. For alle barn kan det være hensiktsmessig å etablere rutiner rundt aktiviteter som gjennomføres daglig. Spesielt hensiktsmessig kan det være å finne rutiner knytt et til gjøremål som ofte medfører krangling eller misnøye fra barnet.
Veldig mange rutiner blir til uten at en har planlagt å etablere dem. Dette skjer ved at foreldre håndterer en situasjon på en måte som har vist seg å være smart. Det medfører ofte at de fortsetter å håndtere situasjonen på samme måte. Andre ganger kan det være hensiktsmessig å planlegge etablering av en rutine. Hvis en situasjon har vært vanskelig over tid, bør foreldrene sette seg sammen og diskutere om de bør utvikle en rutine rundt denne situasjonen.
Foreldrene sliter med at det er vanskelig å få den fem år gamle jenta i seng om kvelden. Noen dager er hun i seng klokka halv åtte, som ønskelig. Andre dager blir klokka både åtte, ni og ti før hun sover. En lur rutine kan være:

• Bente kan se barne-tv fra klokka 18.00 til 18.40. 
• Rett etter barne-tv skal hun spise kveldsmat (ferdig ca. 19.00). 
•  Etter kveldsmaten skal hun gå på badet, vaske seg, ta på pysj og pusse tennene sammen med en av foreldrene (ferdig ca. 19.10). 
• Etter å ha vært på badet skal hun gå rett i seng. 
• En av foreldrene kan være hos henne i rundt ti minutter (lese, kose og/eller snakke med henne). 
•  Etter dette (ca. 19.20) skal lyset slukkes, foreldrene gå ut og hun legge seg til å sove. 

Hvis en følger en slik rutine konsekvent vil kvelden raskt forløpe mindre problemfylt, og jenta vil kunne få den søvnen hun trenger.
Det at en har fokus på rutiner betyr imidlertid ikke at alt må gjøres på en firkantet måte. Av og til er det både ønskelig og hyggelig å bryte rutinene. Etablering av gode rutiner skal med andre ord ikke være til hinder for fleksibilitet. Gjennom et balansert forhold mellom gode rutiner og fleksibilitet finner en ofte en tilværelse som fungerer bra for både barn og voksne.

Små barn som slår foreldrene

Små barn kan av og til begynne å slå foreldrene. Dette kan være forårsaket av ulike ting. Ofte kan barnet kan være sint for at det ikke får viljen sin, eller det tester hvilke reaksjoner den voksne gir. Uansett er det forelderens måte å håndtere slåingen på som avgjør i hvilken grad barnet vil fortsette å slå.

Foreldrene bør håndtere dette med å beholde roen, være konsekvent og si minst mulig.

Hvis foreldrene reagerer på ulike måter hver gang, kan det være med på å opprettholde slåingen. Hvis foreldrene gir samme reaksjon hver gang, vil barnet fortere skjønne at det ikke oppnår noe med slåingen.

En strategi kan være:

Når barnet slår holder den voksne hendene til barnet, og sier – med mild, men bestemt stemme – ”du skal ikke slå”.

Foreldrene bør ikke gå inn i noen diskusjon om dette.

Foreldrene bør heller ikke komme med forklaringer på hvorfor barnet ikke skal slå, rett etter at det har slått. Dess mer en sier, dess større sjanse er det for at barnet får den oppmerksomheten den søker gjennom slåingen.

Barnet bør heller aldri få viljen sin på bakgrunn av at det slår. Foreldrene bør vente litt og se om barnet stopper slåingen før det gir positiv oppmerksomhet.

Hvis barnet fortsetter å slå bør foreldrene fortsette å holde hendene til barnet stopper.

Når barnet har stoppet å slå bør også foreldrene være ferdig med hendelsen, og ikke snakke om hvor dumt det var at du slo i sted.

Eventuelle forklaringer på hvorfor barnet ikke skal slå bør komme på et annet tidspunkt, når barnet ikke har slått i forkant. Da kan en også prøve å forklare barnet hva det kan gjøre istedenfor å slå, hvis det ønsker forelderens oppmerksomhet.

Kort sagt: Behold roen, vær konsekvent og si minst mulig!

Fra konger og dronninger til prinser og prinsesser

Jeg vil ikke ha på gummistøvler! Jeg vil ha pannekaker til middag! Jeg skal på denne filmen først! Jeg vil ikke legge meg! Slike utsagn er ganske vanlige hos mange barn. Foreldre som har forsøkt å overprøve slike utsagn har i mange tilfeller erfart at barnet protesterer høylytt i form av gråt, sinneutbrudd eller kanskje til og med at barnet bruker “stygg munn”. Det kan være at mor eller far har sagt: “ Jo, du skal ha på gummistøvler i dag!” og hvor barnet protesterer ved å rope og skrike. Slike erfaringer medfører for ofte at foreldre tilpasser hverdagen til barnet på mange områder for å unngå det ubehaget barnets reaksjoner medfører. De lar barna bestemme det meste!
Vi er av den oppfatning at voksne kan mer enn barn og vet bedre i de fleste tilfeller. Barn må i større grad lære å tilpasse seg de voksnes krav og forventninger enn at voksne skal bruke mye tid på å tilpasse seg barna på en del områder.
Voksne bør i mange situasjoner ha tenkt ulike senarioer igjennom og ha en plan for hva de mener er riktig å forvente av barna sine. På den måten kan de unngå å havne i en situasjon hvor de handler utelukkende for å unngå barnas reaksjoner, som kan oppleves som ubehagelig særlig for de voksne.
Barn skal selvfølgelig få være med å bestemme på en del områder som farge på strømpebukse, eple juice eller appelsin juice osv. Men at barnet skal ha drikke til maten eller ha på strømpebukse må den voksne bestemme. Barn skal kunne velge ut i fra hvilke kompetanser de innehar på ulike områder.
Klare og tydelige voksne som viser at de i mange situasjoner vet bedre enn barn, er lettere for barn å forholde seg til og det skaper flere muligheter til å formidle positive tilbakemeldinger.