28. okt. 2011

Barneoppdragelse: 10 vanlige utfordringer

Barneoppdragelse: 10 vanlige utfordringer

Hva gjør man når barnet tror det kan få alt på sin måte? Å være bortskjemt er bare én av ti vanlige problemstillinger innenfor barneoppdragelse. Her kan du lese om ti vanlige utfordringer og forslag til løsninger. 

Artikkelen i sin helhet kan leses på: http://mammanett.no/barn/oppdragelse/10_utfordringer

Oppskriften på god søvn!



For å forebygge dårlige søvnrutiner, og lære barnet til å sovne igjen av seg selv når det våkner om natta, bør spedbarnet legges når det er i ferd med å bli døsig, men før det har rukket å sovne. Barnet bør ikke sovne på armen, eller i mor og fars seng. Når spedbarnet våkner om natten, så forsøk å roe barnet uten å ta det opp eller gi mat. Vær ved sengen og snakk rolig! Ikke gjør barnet avhengig av mat på natten for å sovne igjen. Det er heller ikke nødvendig å stå opp og lage grøt og varme flasker om natten. Mange foreldre er bekymret for at spedbarnet ikke skal få nok mat, men det viser seg at spedbarn som ikke får nattmåltid vil drikke desto mer melk om morgenen. Undersøkelser viser at den totale mengden mat barnet får i seg, vil være lik.  

Finn en gjennomførbar leggerutine som passer fra barnet er fra 1-2 år gammelt og opp i barneskolealder. Rutinen kan starte ved allerede ved barne-tv tid, klokka 18, og at barnet deretter får kveldsstellet, tar på pysj, spiser kveldsmat, pusser tennene og så blir lest for. Man kan også snakke litt om positive opplevelser som barnet har hatt den dagen for å skape en koselig, rolig stemning og hjelpe barnet til å sovne med positive tanker og gode følelser. Eller man kan synge en sang eller lese noen sider i en bok sammen med barnet.Da nærmer klokken seg syv/halv åtte. Om man gjør dette dag etter dag, det samme om og om igjen. Vil den faste positive rutinen hjelpe barnet til å sovne raskt og godt.

Når barnet tar korte blunder på dagtid, bør det være lyst på soverommet. Om natten trekker foreldrene gardinene for og slukker lyset, så det blir mørkt. For å tydeliggjøre for barnet at det er natt. Denne forskjellen lærer barn svært tidlig. Barna bør heller ikke sove for lenge på dagen.

Nyfødte barn har ikke kapasitet til å sove lenge sammenhengende. De mangler ”en metode” for å sovne igjen på egen hånd, når de våkner om natta. Men også vi voksne våkner flere ganger i løpet av en natt – forskjellen er at vi har lært oss å snu oss rundt og sove videre, og ofte husker vi ikke en gang at vi har vært våkne. Derfor er det viktig at ikke foreldrene legger opp til et utmattende innsovningsmønster. For eksempel legger seg ned sammen med barnet, lar barnet sovne andre steder enn i sin egen seng, tar opp og vugger barnet, gir den mat eller kjører med barnet i bil for at han eller hun skal sovne.
Vanen med å sovne i foreldresengen blir fort barnets søvnassosiasjon, og barnet «forventer» derfor denne behandlingen når det våkner om natta. Dette kan føre til at barnet får det man kaller ”atferdsbetinget søvnløshet”, som kan være en blanding av grensesettingsproblemer og innsovningsvansker.

Om man vil legge grunnlaget for at barn skal ha et sunt søvnmønster er det smart å innføre gode søvnvaner helt fra starten av. Amerikanske forskere innen feltet barn og søvn har vist at foreldre som fikk være med på et fire timers søvnforebyggende kurs, der de fikk informasjon om søvn og innføring i hvordan man etablerer gode søvnrutiner for spedbarn, opplevde at barnet sov godt om natten og at de opprettholdt et sunt søvnmønster opp i tidlig barnealder. For de aller fleste barn handler det om å innføre gode søvnrutiner, så tidlig som mulig. Spedbarnet er nemlig ikke født med gode søvnvaner, og skiller ikke mellom dag og natt i starten. Det er foreldrenes ansvar å lære dem dette.
Forskning viser at det å skape gode rutiner før leggetid, kan være et smart sted å starte hvis du vil gi barnet et sunt søvnmønster. Barna som deltok i studien, både sovnet fortere og sov lengre i strekk etter at faste rutiner ble innført. I tillegg våknet barna sjeldnere om natta for å legge seg i foreldrenes seng. Når kontinuiteten på søvnen ble bedre, var det færre foreldre som mente at barnas søvnmønster var et problem. Dette førte igjen til at foreldrene fikk bedret sin søvn, var mer opplagte på dagen, fikk et bedre humør og en enklere hverdag.

9. okt. 2011

Motivasjonssystem

Et godt alternativ når det er vanskelig

Et motivasjonssystem fungerer slik at barnet tjener seg opp en belønning. Hver gang barnet gjør noe som er avtalt på forhånd, eventuelt lar være å gjøre noe det ikke skal, får det et smilefjes, et klistremerke, et kryss, eller noe helt annet. Når barnet har tjent opp så mye som en er enige om fra før av, får han eller hun en belønning.

Når en ønsker å rette spesiell oppmerksomhet mot noe som er vanskelig for barnet, kan det være hensiktsmessig å bruke et motivasjonssystem. Gjennom å innføre et motivasjonssystem settes søkelyset på den endringen en vil at skal skje, og barnet blir ekstra motivert for å gjennomføre endringen. Et motivasjonssystem bidrar til å legge vekt på det positive framfor det negative, noe som igjen gjør at vi lettere lykkes med de endringene vi ønsker.

Når ting fra før av fungerer helt fint, er det selvfølgelig ikke noe poeng i å innføre et motivasjonssystem. Hvis det er oppgaver vi ønsker at barnet skal gjøre, men som det i liten grad gjør (i hvert fall ikke på eget initiativ eller uten mye masing), kan det være lurt å innføre et motivasjonssystem. Det kan også brukes hvis barnet gjør ting de voksne vil at de skal slutte å gjøre.

Når ting har blitt spesielt vanskelige, og situasjoner har blitt negative, preget av mas og kritikk, kan det være spesielt viktig å endre strategi overfor barnet. I stedet for å kjefte og mase på barnet, kan en derfor bestrebe seg på å motivere barnet gjennom positive strategier, som for eksempel gjennom bruk av et motivasjonssystem. Erfaring viser at når en har ”snudd et problem”, fungerer det ofte fint uten at en trenger å bruke motivasjonssystemet over lang tid.

Hva slags belønning en skal velge, vil variere fra gang til gang. Som en grunnregel er det imidlertid sjelden nødvendig med noen stor belønning. Ofte er systemet i seg selv, og det å greie å oppnå belønningen, stor nok motivasjon for barnet, uavhengig av belønningens størrelse.

Ved innføring av et motivasjonssystem er det viktig å definere klart hva en forventer fra barnet. Hvis forventningen er uklar, blir det vanskelig å vite om barnet faktisk har gjort det en forventer eller ikke. Et eksempel på en uklar forventning kan være ”du skal være grei under middagen”. Det er lurere å definere klart hva en forventer, som for eksempel ”du skal snakke med vanlig stemme og sitte ved bordet til du er ferdig å spise”.

Når en starter opp med et motivasjonssystem for første gang, er det viktig at foreldrene ikke krever mer enn det er realistisk at barnet kan greie. Skal systemet fungere er det vesentlig at barnet lykkes og opplever det motiverende.

Hvis barnet mislykkes og ikke får gjort det som forventes (eventuelt gjør noe det ikke skal), er fraværet av belønning nok. Det er ikke hensiktsmessig å kjefte på barnet i tillegg, eller å snakke mye om at det ikke får belønning. Mye oppmerksomhet rundt at barnet ikke har mestret det som var forventet, bidrar bare til at barnet blir mindre motivert for å prøve på nytt.