18. mar. 2012

Bloggen er flyttet til nytt domene



Av ulike grunner vil vi skifte bosted for bloggen vår, til eget domene. Den nye adressen er: 


http://positivbarneoppdragelse.no


Hilsener
Are & Jørn

24. jan. 2012

Slik får du barnet til å følge beskjeder!

slik lurer du barnet til å gjøre som du sier nettsak januar 2012 barneoppdragelse tydelige beskjeder=

Hvis barnet ikke gjør som du sier, bør du se nærmere på hva du sier, når det blir sagt og hva som skjer når barnet ikke hører etter. Foreldre kan ofte gi veldig mange beskjeder uten å kreve av barnet at beskjedene blir fulgt opp, forklarer atferdsanalytiker Jørn Isaksen.

Artikkelen kan leses i sin helhet på: http://www.klikk.no/foreldre/smabarn/article723945.ece

8. des. 2011

Gi barna oppgaver!


Det er viktig å lære å ta ansvar
Det finnes flere grunner til at en kan gi barn oppgaver fra de er ganske små. Gjennom å utføre enkle oppgaver fra ung alder, lærer barn å ta mer ansvar, å bli mer selvstendige og å utføre flere handlinger. I tillegg til dette opplever barn som utfører oppgaver i hjemmet, ofte en mestringsfølelse som virker positivt på selvfølelsen. Barna lærer også at når de gjør meningsfulle oppgaver, henter de positive reaksjoner fra omgivelsene.
En bør alltid starte med få og enkle oppgaver som barnet raskt kan lære å utføre på en selvstendig måte. For en treåring kan det eksempelvis være passende å starte med at barnet rydder glasset og tallerkenen av bordet etter maten. Dette er en enkel oppgave som barnet fort kan mestre. Det er også en oppgave som kan utføres daglig, slik at barnet lærer at det har et selvstendig ansvar for å utføre dette.
Antall oppgaver og kompleksiteten i oppgavene kan gradvis økes. Mens treåringen kanskje bare skal rydde litt av bordet etter måltider, kan seksåringen kanskje rydde av bordet, rydde på rommet sitt, legge klærne i skittentøykurven, gå ut med søpla med mer. Et viktig poeng er at økningen i antall oppgaver og vanskelighetsgraden i oppgavene ikke økes fortere enn at barnet hele veien mestrer de oppgavene det skal gjennomføre. Det er bedre at barnet på en selvstendig måte (og uten mas fra foreldrene) utfører noen få enkle oppgaver, enn at barnet har mange og kompliserte oppgaver som det i liten grad utfører.
Barnas oppgaver bør helst være relativt klare og avgrensede. Å rydde tallerken og glass av bordet, putte bilene i lekekassa, å gå ut med søpla til, eller å legge tøyet sitt i skittentøykurven er eksempler på klare og avgrensede oppgaver. En oppgave som ”å rydde litt i huset” er mer uklar og mindre avgrenset. Det kan med andre ord være mer hensiktsmessig å gi barnet en oppgave som ”å legge alle lekene i lekekassa” fremfor ”å rydde litt i stua”. Dess klarere og mer avgrensede oppgavene er, dess enklere er det for barnet å skjønne når oppgaven er tilfredsstillende utført.
Når barnet har lært å utføre flere oppgaver, velger mange foreldre å lage oppgavelister. Oppgavelistene kan for eksempel inneholde beskrivelser av ulike oppgaver barnet har ansvaret for gjennom uka. Noen av punktene kan være oppgaver som barnet skal gjennomføre, mens andre punkt kan være oppgaver som barnet kan velge om de vil gjennomføre eller ikke. Noen velger å knytte oppgavene opp mot en type belønningsskjema. Dette kan eksempelvis fungere slik at barnet får et smilefjes bak hver oppgave det har gjennomført, og hvis det gjennomfører ti oppgaver i løpet av ei uke, får det en spesiell belønning. Oppgavelister kan også knyttes opp mot ukepenger, der det står skrevet på lista hvor mye hver oppgave er verdt.
Et annet tips kan være å fordele ulike oppgavetyper mellom medlemmer i familien. Ett barn kan være ”sjef” for ett område, mens et annet barn kan være ”sjef” for et annet område. Gjennom å gjøre barna til sjefer for ulike områder, kan oppgavene få mer status, barna blir mer ansvarsbevisste og legger mer prestisje i utføringen av oppgavene.

13. nov. 2011

Bloggen skifter bosted!


Av ulike grunner vil vi skifte bosted for bloggen vår, til eget domene. Den nye adressen er: http://positivbarneoppdragelse.no. Vi vil publisere alle artikler på både den eksisterende og den nye webadressen en god stund fremover.


Hilsener
Are & Jørn



4. nov. 2011

Ikke forstyrr, jeg furter!



 

La barnet furte i fred!

Alle barn furter fra tid til annen. Noen gjør det av og til, mens andre gjør det ofte. Furting er ofte en måte å vise sin misnøye med ett eller annet på. Barn kan furte både når de er i lek med andre barn, og når de er sammen med voksne. Furting i begrenset omfang bør ikke sees på som noe problem, da det ofte er en bedre måte å protestere på enn å bli sint eller aggressiv. For noen barn er imidlertid terskelen for å furte veldig lav, og i perioder kan de være langsinte for noe støtt og stadig. I disse tilfellene kan det bli et problem, siden barna i stor grad melder seg ut av sosiale sammenhenger når de furter.

Hvor mye og hvor lenge barn furter, avhenger i stor grad av hvordan slik atferd blir håndtert av omgivelsene (primært voksenpersonene). Hvis foreldrene gir barnet veldig mye negativ oppmerksomhet på at det er i dårlig humør, kan det ofte bidra til at barnet blir mer utholdende. For barnet kan det bli en kamp der det i hvert fall ikke skal gi seg med å være fornærmet fordi de voksne maser.

Når barnet furter, er det ofte smartest å gi minst mulig oppmerksomhet til furtingen, men snarere til positive ting barnet gjør. Vent til barnet slutter å furte, og gi positive tilbakemeldinger på andre ting. Eksplisitt snakk om den mutte holdningen («Slutt med den furtingen!» eller «Bare furt, du!») medfører oftest at barnet holder ut lenger. Når protesten ikke får oppmerksomhet, blir det ofte veldig kjedelig å furte, og barnet vil gi seg tidligere. En enkel og effektiv måte å redusere furting på er med andre ord å overse det, parallelt med at en gir positive tilbakemeldinger på andre ting barnet gjør.

Hvis det er et problem at et barn ofte furter og ikke blir med de andre barna i leken, er det flere ting de voksne bør gjøre. De bør prøve å finne ut hva årsaken er. Har det å gjøre med at de andre barna ikke er greie mot barnet som furter, bør de også ta det opp med de andre barna. Uansett bør en prøve å lære barnet at det kan være andre måter å løse problemet på, for eksempel gjennom å si fra om hva som er problemet til de andre barna eller til noen voksne. Oppmerksomhet rett et mot furtingen er vanligvis ikke noen god idé i disse situasjonene heller. Over tid løses sannsynligvis problemet best ved at en overser furtingen, men gir barnet mye hjelp, støtte og positiv oppmerksomhet i leken med andre barn. Gjennom at de voksne hjelper barnet til å lykkes i samhandlingen med de andre barna, vil det som oftest furte mindre.

28. okt. 2011

Barneoppdragelse: 10 vanlige utfordringer

Barneoppdragelse: 10 vanlige utfordringer

Hva gjør man når barnet tror det kan få alt på sin måte? Å være bortskjemt er bare én av ti vanlige problemstillinger innenfor barneoppdragelse. Her kan du lese om ti vanlige utfordringer og forslag til løsninger. 

Artikkelen i sin helhet kan leses på: http://mammanett.no/barn/oppdragelse/10_utfordringer

9. okt. 2011

Motivasjonssystem

Et godt alternativ når det er vanskelig

Et motivasjonssystem fungerer slik at barnet tjener seg opp en belønning. Hver gang barnet gjør noe som er avtalt på forhånd, eventuelt lar være å gjøre noe det ikke skal, får det et smilefjes, et klistremerke, et kryss, eller noe helt annet. Når barnet har tjent opp så mye som en er enige om fra før av, får han eller hun en belønning.

Når en ønsker å rette spesiell oppmerksomhet mot noe som er vanskelig for barnet, kan det være hensiktsmessig å bruke et motivasjonssystem. Gjennom å innføre et motivasjonssystem settes søkelyset på den endringen en vil at skal skje, og barnet blir ekstra motivert for å gjennomføre endringen. Et motivasjonssystem bidrar til å legge vekt på det positive framfor det negative, noe som igjen gjør at vi lettere lykkes med de endringene vi ønsker.

Når ting fra før av fungerer helt fint, er det selvfølgelig ikke noe poeng i å innføre et motivasjonssystem. Hvis det er oppgaver vi ønsker at barnet skal gjøre, men som det i liten grad gjør (i hvert fall ikke på eget initiativ eller uten mye masing), kan det være lurt å innføre et motivasjonssystem. Det kan også brukes hvis barnet gjør ting de voksne vil at de skal slutte å gjøre.

Når ting har blitt spesielt vanskelige, og situasjoner har blitt negative, preget av mas og kritikk, kan det være spesielt viktig å endre strategi overfor barnet. I stedet for å kjefte og mase på barnet, kan en derfor bestrebe seg på å motivere barnet gjennom positive strategier, som for eksempel gjennom bruk av et motivasjonssystem. Erfaring viser at når en har ”snudd et problem”, fungerer det ofte fint uten at en trenger å bruke motivasjonssystemet over lang tid.

Hva slags belønning en skal velge, vil variere fra gang til gang. Som en grunnregel er det imidlertid sjelden nødvendig med noen stor belønning. Ofte er systemet i seg selv, og det å greie å oppnå belønningen, stor nok motivasjon for barnet, uavhengig av belønningens størrelse.

Ved innføring av et motivasjonssystem er det viktig å definere klart hva en forventer fra barnet. Hvis forventningen er uklar, blir det vanskelig å vite om barnet faktisk har gjort det en forventer eller ikke. Et eksempel på en uklar forventning kan være ”du skal være grei under middagen”. Det er lurere å definere klart hva en forventer, som for eksempel ”du skal snakke med vanlig stemme og sitte ved bordet til du er ferdig å spise”.

Når en starter opp med et motivasjonssystem for første gang, er det viktig at foreldrene ikke krever mer enn det er realistisk at barnet kan greie. Skal systemet fungere er det vesentlig at barnet lykkes og opplever det motiverende.

Hvis barnet mislykkes og ikke får gjort det som forventes (eventuelt gjør noe det ikke skal), er fraværet av belønning nok. Det er ikke hensiktsmessig å kjefte på barnet i tillegg, eller å snakke mye om at det ikke får belønning. Mye oppmerksomhet rundt at barnet ikke har mestret det som var forventet, bidrar bare til at barnet blir mindre motivert for å prøve på nytt.


23. sep. 2011

ABC - grensesetting

=



Aurora på to og et halvt ligger på gulvet i barnehagen og hyler av full hals, hun VIL IKKE HJEEEEM!!!! Lyder det kjent? Heldigvis finnes det gode råd. 

For å forebygge eller få slutt på anfall av denne typen, er det viktig at du forstår hvorfor barnet gjør som det gjør. Mange foreldre fortviler over situasjoner som denne. Og barna har det heller ikke så bra, selv om utholdenheten ser ut til å være ubegrenset, og de nekter å samarbeide uansett hva man gjør.



Artikkelen i sin helhet kan leses på: http://www.klikk.no/foreldre/gladebarn/article689276.ece

18. sep. 2011

Virkemidler uten effekt!


Ofte virker foreldrenes ”pedagogiske” grep mot sin hensikt. Her kan du se de klassiske foreldretabbene vi gjør, og hvordan du skal håndtere det.
Mange foreldre handler i beste hensikt for å sørge for at barna oppfører seg pent, sover godt om natten og skal vokse opp til å bli ærlige samfunnsborgere. Men ikke alt foreldre gjør virker slik som det var tenkt.
- Foreldre i dag har blitt veldig opptatt av å gjøre alt "riktig" og er på mange måter svært bevisste, men de er kanskje for lite opptatt av å  gjøre det som faktisk virker på sikt. Det medfører at vi foreldre for ofte tar grep som virker mot sin hensikt - det forverrer i mange tilfeller situasjonen, forklarer forsker og atferdanalytiker Jørn Isaksen.



Artikkelen i sin helhet kan leses: http://mammanett.no/barn/barneoppdragelse_uten_effekt

8. sep. 2011

Barn og medier!


Barn bruker i dag mer tid til tv, data og tv-baserte spill enn de gjorde tidligere. Det er viktig ikke å fremstille aktiviteter knyttet til tv og data som noe utelukkende negativt. Det finnes en rekke gode tv-programmer, filmer, internett sider og spill som er både meningsfulle og lærerike for barn. Selv om det er mange positive sider ved denne type aktiviteter, er det ofte allikevel nødvendig både å begrense tidsbruken og å være kritisk til hvilke typer programmer, spill og internett sider som er passende for barn.
Noen barn vil velge å se på tv, sitte ved datamaskinen eller spille spill hele fritiden om de får muligheten til det. Dette er uheldig, da barna ikke får tid til andre typer lærerike, kreative og fysiske aktiviteter. Foreldre kan derfor ha regler for hvor mye tid barna får bruke på dette. Det kan for eksempel gjøres ved at en definerer spesielle tidspunkt i løpet av uka hvor barna får holde på med denne type aktiviteter, eller ved å gi barna en type tidskonto som sier noe om hvor mye tid de får bruke i løpet av ei uke.
Det er en selvfølge at foreldre også har et ansvar i forhold til å begrense hva slags type tv-program, filmer, spill og internett sider barna får lov til å se på eller holde på med. Det er viktig at foreldre har innsikt i innholdet i det barna holder på med. Foreldre er ikke snille med barna sine om de lar dem få holde på med ting som ikke er egnet for deres aldersgruppe.
Det er lurt å tilbringe tid sammen med barna når de holder på med slike aktiviteter (ikke hele tiden, men litt til og fra). Når en er sammen med barna, får en muligheten til både å følge med på hva de på ser på eller holder på med, å vurdere i hvilken grad det er passende, og ikke minst å snakke med barna om det. Det er også å anbefale at denne type medier i størst mulig grad blir benytt et på steder hvor de voksne er i nærheten. Gjennom å plassere tv og data på steder hvor de voksne er i nærheten, vil en mye lettere kunne følge med på barnas bruk av dette.
Ofte er det en enkel løsning for barna å ville spille eller se på tv når de ikke har noe annet å gjøre. Når foreldrene er aktive og foreslår andre ting, eventuelt tilbyr seg å gjøre andre aktiviteter sammen med dem, vil ofte barnas ønsker om å spille spill eller se på tv bli redusert.
I noen hjem er tv-en skrudd på fra morgen til kveld. Hvis foreldrene har tv-en på veldig mye, er det vanskelig både å begrense barnas tv-titting og å gi barna troverdige forklaringer på hvorfor de ikke kan se på tv hele tiden. Barn legger ofte mer vekt på hva voksne gjør, enn på hva de sier.
I tillegg til rådene som er gitt ovenfor, kan en begrense tilgangen til kanaler, spill, filmer og internett sider som ikke er egnet for barn. Husk imidlertid at disse fysiske begrensingene aldri veier opp for de øvrige rådene.
Ha et bevisst forhold til tidsbruk og innhold, vær sammen med barna, tilby alternativer, og nyt gjerne en god film sammen med barna!