Barneoppdragelse: 10 vanlige utfordringer

Hva gjør man når barnet tror det kan få alt på sin måte? Å være bortskjemt er bare én av ti vanlige problemstillinger innenfor barneoppdragelse. Her kan du lese om ti vanlige utfordringer og forslag til løsninger. 

Artikkelen i sin helhet kan leses på: http://mammanett.no/barn/oppdragelse/10_utfordringer

Slutt på kjeftinga!

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglende funker mye bedre. Grip fatt i det positive barna gjør og stopp den evige kjeftinga. Her er 12 effektive kjøreregler for positiv barneoppdragelse. Rådene er gjengitt fra boken Foreldrelappen. 

12 positive foreldreråd 

1. Gi barnet mye ros, også for dagligdagse ting. Gi alltid minst fem ganger så mange positive som korrigerende tilbakemeldinger.
2. Gi korrigerende tilbakemeldinger rettet mot den negative atferden, ikke mot barnet. Gi konsekvenser på en rolig, kontrollert måte.
3. Behold roen når barnet gjør uønskede handlinger for å få oppmerksomhet. I mange tilfeller er ingen reaksjon den beste reaksjon.
4. Sett av nok tid til dagligdagse gjøremål sammen med barnet.
5. Følg opp beskjeder og regler konsekvent, ikke gi etter for å unngå bråk.
6. Innfør gode rutiner. Det forebygger problemer.
7. Ansvarliggjør barnet ditt. La barnet få ansvar for enkle oppgaver.
8. Prøv alltid å avslutte dagen på en hyggelig måte.
9. Stimuler barnet til læring. Barn lærer hele tida, og gjennom stimulering kan du påvirke hva og hvor mye barnet lærer.
10. Lek og le med barnet ditt, men le aldri av barnet.
11. Gi barnet gode forklaringer.
12. Vær et forbilde. Barn gjør som du gjør, og ikke som du sier.

Artikkelen i sin helhet kan leses på: http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article660541.ece

Kjefting virker ikke!

Ideen om at barn lærer av å få kjeft er trolig feil. Hvis det stemte, ville barn som får mye kjeft oppført seg mye bedre enn barn som får lite kjeft. Dette er neppe virkeligheten.

Barn bør imidlertid bli korrigert og få tilbakemeldinger når de gjør uønskede ting.  Disse korrigeringene og tilbakemeldingene bør imidlertid bli gitt på en rolig og kontrollert måte. Høylytt skriking og utskjelling er normalt lite hensiktsmessige måter å formidle tilbakemeldinger på, både til voksne og barn.

Høy stemmebruk har flere negative sider. Barn som ofte blir utsatt for høy stemmebruk og kjefting, blir i stor grad vant til det. Den høye stemmen vil over tid  ikke gi noen effekt utover det den voksne ellers sier. En voksen som bruker høy stemme som sitt første valg når korrigerende tilbakemeldinger til barnet er nødvendig, har ikke høy stemme som ”noe ekstra på lager” i en kritisk situasjon.

I mange situasjoner vil høy stemmebruk og kjefting fra voksenpersoner dessuten medføre at irritasjonen og sinnet trappes opp også hos barnet. Dette kan igjen føre til at barnet i liten grad tar til seg den informasjonen som blir gitt. En førskolelærer beskrev dette på følgende måte: ”Det å kjefte på et barn som er fra seg av sinne, er som å prøve å få lys i en lyspære om hovedsikringen er tatt ut.”

Viktigere enn hvilket volum foreldrene bruker når de snakker til barna, er det i hvilken grad de følger opp det som blir sagt. Foreldre kan kjefte og kjefte på barna – uten at det hjelper – hvis de ikke samtidig følger opp på andre måter.

Lise har fått beskjed om å rydde rommet, men ser ikke ut til å ta fatt på oppgaven. Moren kjefter mer og mer, men Lise er opptatt med sitt. Moren blir til slutt kjempesint og hyler ”hvorfor hører du ikke etter”.

Svaret på hvorfor Lise ikke hører etter er trolig enkelt. Hun har vendt seg til morens hyling, og har lært at moren kjefter en periode - så går det over - uavhengig av om hun gjør det hun har fått beskjed om eller ikke.

I hvilken grad Lise skal lære å høre etter avgjøres med andre ord ikke av om hvor høyt moren kjefter, men av i hvilken grad hun følger opp det hun sier.

En smartere tilnærming ville derfor vært:

Moren sier til Lise at om fem minutter skal du rydde rommet. Hvis Lise ikke begynner går moren bort til Lise og sier med rolig stemme ”Nå skal du rydde rommet”. Hvis Lise fortsatt ikke begynner følger moren opp (fortsatt med rolig stemme), og stopper det hun holder på med, eventuelt følger henne inn på rommet.

Når Lise er i gang med ryddingen bør hun selvfølgelig få positive tilbakemeldinger: ”Supert at du har begynt å rydde rommet”.

Are & Jørn