Søskenkrangling

Lure grep for å forebygge uhygge i familien

Alle søsken krangler av og til, selv om de vanligvis kan være veldig gode venner. Trolig krangler søsken mer når de er små enn når de har blitt større, og søskenkrangling er sannsynligvis mer utbredt når de er liten aldersforskjell mellom barna, enn når det er stor aldersforskjell. Søskenkrangling er normalt, men noen søsken krangler i perioder så mye at det kan skape uhygge i familien.

Foreldre kan bruke mye energi på å stoppe søsken når de først har begynt å krangle. Noe av det viktigste foreldrene kan gjøre for å redusere søskenkrangling, er imidlertid å etablere gode rutiner som forebygger konflikter mellom barna. Ofte foregår kranglingen mellom søsken på tidspunkter hvor de er trøtte, sultne, eller når de har lite fornuftig å finne på. Når en sliter med søsken som krangler er det lurt å undersøke nøyere når, og i hvilke situasjoner, problemet er størst. Når dette er gjort kan foreldrene med enkel grep etablere rutiner som gjør at de kritiske tidspunktene eller situasjonene blir mindre konfliktfylte.

Noen barn krangler for eksempel mye i den hektiske perioden fra de kommer hjem fra barnehagen eller skole, og frem til middagen er klar. Hvis dette er tilfelle bør foreldre se på hvordan de kan få igangsatt barna med meningsfulle aktiviteter før de begynner med middagen. Dette kan gjøres ved at en avtaler med barna hva de skal gjøre mens de venter (for eksempel tegne, hjelpe til med middagen, leke, eller lignende), og følge opp med å gi barna positive tilbakemeldinger når de ikke krangler og gjør det en har blitt enig om. De få minuttene foreldrene bruker ekstra på dette kan ofte være vel anvendte, da de unngår konflikter mellom barna mens de forbereder middagen.

Voksnes tilstedeværelse er viktig for å redusere søskenkranglingen. I mange tilfeller kan barn krangle fordi de kjeder seg og ønsker mer oppmerksomhet − og ved å krangle vil de veldig ofte få den oppmerksomheten de søker. Hvis foreldrene ikke engasjerer seg når barna leker fint, men kommer løpende når de krangler, etableres en uheldig sirkel. Barna får ikke oppmerksomhet når de leker fint, men havner i begivenhetenes sentrum når de skaper ufred. Dette kan over tid medføre at barna i mindre grad leker fint og i større grad krangler. Gjennom å være mer til stede, legge til rette for at barna har noe meningsfullt å holde på med og gi tilbakemeldinger når de gjør noe meningsfullt, legger voksenpersonene et godt grunnlag for å redusere søskenkranglingen.

Mange har også gode erfaringer med å gi barn oppgaver som de må løse i fellesskap. Lystbetonte oppgaver som barn må løse sammen, kan ofte gjøre at barna lærer å samarbeide på en bedre måte. Hvis en for eksempel skal leke en morsom lek sammen med barna, kan de i forkant få i oppgave å finne frem det som trengs. Hvis en skal kose seg med noe godt å spise og en god film, kan barna i forkant få oppgaver knyttet til å forberede dette. I kjølvannet av at barn lærer å løse oppgaver sammen, vil de også i mange tilfeller lære å løse konflikter som oppstår.

Hvordan få en vellykket bilferie?

Mange foreldre velger en ferie som innebærer bilkjøring og lange timer for både små og store i baksetet. Når minsten har sutret i en time i strekk og 5-åringen spør hvor langt det er igjen - for n`te gang - har du kanskje mest lyst til å snu og kjøre til nærmeste flyplass istedenfor? Dette kan være greit å vite før du begir deg ut på bilferie i sommer.

Les hele saken på: http://mammanett.no/barn/aktivitet/bilferie

Regler og regelbrudd!

I de fleste familier er det en rekke regler, de fleste uskrevne. To viktige poeng å ta hensyn til når en utarbeider
regler, er at få og klare regler er bedre enn mange og uklare regler, og at positivt vinklede regler er bedre enn negativt vinklede regler.
Ofte blir regler satt i sammenheng med forbud. Voksne er ofte opptatt av, og lager regler ut fra det som ikke er lov. I mange tilfeller kan det være mer hensiktsmessig å lage regler som fremhever hva som er lov. I stedet for å lage en regel som sier ”det er ikke lov å sitte med bena på bordet”, anbefales en regel som sier: ”Når vi sitter ved bordet, skal føttene være på gulvet”. En slik positiv vinkling av regler innbyr til formidling av positive tilbakemeldinger, mens en negativt ladet regel ofte reder grunnen for negative reaksjoner, helst i form av kjeft for ikke å følge den.
I tillegg vil det være smartere å lage få regler med klare forventninger enn mange og ikke helt klare regler (som det kanskje er uklare forventninger knyttet til, og som ofte ikke blir fulgt opp). Erfaringer tyder på at dersom barna klarer å overholde noen få regler på en god måte, vil det lede til ”gratis” effekter eller synergier i form av at barna også forholder seg til andre regler som ikke er klart uttalte.
Når en har laget en regel og den er forklart for barnet, er det viktig at regelen blir fulgt. En bør kun lage regler som en har til hensikt å følge opp, og som er av viktighet for barnet og for hvordan familien fungerer.
Gjør konsekvensene av regelbrudd klare for barna i forkant av regelbrudd, altså når regelen blir bestemt. Det gjør at konsekvensene blir forutsigbare for barna. Konsekvenser på regelbrudd bør komme umiddelbart etter regelbruddet, og må kunne relateres til en handling barnet har utført som er i strid med en regel. Vær klar over at størrelsen på konsekvensen ikke er avgjørende for hvilken effekt den får på fremtidige regelbrudd. En regel til den voksne: Ikke gi så det svir, men gjør rolig og bestemt det som er avtalt, og avslutt saken.
Regelbrudd som etterfølges av konsekvenser, kan ofte ende opp i diskusjoner mellom barn og foreldre om i hvilken grad regelen er rettferdig eller lur. I slike tilfeller bør en som forelder ikke la barnet fjerne oppmerksomheten fra regelbruddet ved å diskutere regelen. Regler kan og bør diskuteres med barnet, men ikke i umiddelbar forbindelse med at et regelbrudd har skjedd.
Et siste viktig poeng er at det er lurere å håndtere regelbrudd mens de er små, enn å vente til regelbruddene blir store. ”Catch it low to prevent it high” − med det menes at om en er observant og håndterer små overtramp, kan de store overtrampene unngås.


Kjøreregler for håndtering av regelbrudd:

Snakk rolig og med respekt.
Vær kortfattet, og hold deg til saken.
Forklar konsekvensene av regelbruddet for barnet
Anerkjenn samarbeid hos barnet med en gang det forekommer.
Snakk kun når barnet er rolig eller i ferd med å roe seg.
Om situasjonen trappes opp: Vent til barnet er rolig før du snakker igjen.

Avslutt aktiviteter når de går som best!

Inntrykket en sitter igjen med fra en hendelse, blir ofte bestemt av hvordan avslutningen var. En gørrkjedelig fotballkamp kan bli husket lenge på grunn av en avgjørende skåring på overtid. På samme måte er det for barn: En hendelse eller aktivitet som blir avslutt et på en fin måte, vil bli husket som noe fint, og barnet vil være mer motivert for å gjenta aktiviteten eller hendelsen senere. På samme måte vil barnet huske aktiviteter og hendelser som blir avslutt et på en negativ måte, som noe negativt, og være mindre motivert for å gjenta den samme aktiviteten eller hendelsen.
Dette gjelder i forhold til en rekke forskjelling ting, som lekser, fritidsaktiviteter, ”stelletid” på badet, måltider, turer og så videre. Hvis for eksempel vanskelige lekser ofte blir avsluttet på en negativ måte, blir barnet fort mer negativ til lekser.

"Lise har gjort to av tre sider i matteleksene riktig, men hun begynner å bli sliten og ukonsentrert. Hun stønner: ”Ååå, jeg orker ikke mer:” Mamma sier: ”Men dette kan du jo, du må bare skjerpe deg og konsentrere deg bedre”. Lise klager igjen: ”Men jeg er så lei, orker ikke”. Da blir mamma irritert og sier ”Hvis du ikke greier å konsentrere deg klarer du aldri leksene. Du får sitte der til du klarer å konsentrere deg”. Lise slenger fra seg matteboka og blir sittende småsur i sofaen."

Denne lekseøkta ble avsluttet på en negativ måte, og Lise er trolig lite motivert for å starte opp igjen med leksene. Mamma kunne isteden hadde sagt: ”Få se på de leksene du har gjort” – ”Flott, du har gjort det riktig” – ” Ta deg en liten pause før du begynner på den siste siden”. Da ville denne lekseøkta ha blitt avsluttet på langt bedre måte, og Lise ville vært mye mer motivert for å starte opp med leksene igjen etter pausen. En bør derfor bestrebe seg på å avslutte flest mulig aktiviteter og hendelser på en positiv måte.

Unngå trøbbel, lag rutiner!

Gode rutiner forebygger problemer
Manglende rutiner gjør dagene mindre oversiktlige for barn og kan bidra til negative handlinger. Etablering av gode rutiner kan ha den motsatte effekten, nemlig at dagene blir oversiktlige for barna, og det blir mindre sannsynlighet for at de gjør uønskede handlinger. Rutiner er viktige helt fra barna er nyfødte til de er nesten voksne.
Mange barn fungerer best når det er forutsigbarhet i hverdagen. Hvis aktiviteter som i seg selv ikke er veldig lystbetonte, blir gjennomført på en gjenkjennelig måte for barna, blir aktivitetene forutsigbare og kan utføres uten diskusjon og krangling.
For de aller minste barna er det spesielt viktig med rutiner rundt mat og søvn. Etablering av rutiner rundt dette kan begynne kort tid ett er at barna er født. Gjennom tidlig å etablere rutiner rundt når barna skal få pupp og når de skal sove, oppnår en ofte en enklere hverdag for foreldrene og mer tilfredse spedbarn. For alle barn kan det være hensiktsmessig å etablere rutiner rundt aktiviteter som gjennomføres daglig. Spesielt hensiktsmessig kan det være å finne rutiner knytt et til gjøremål som ofte medfører krangling eller misnøye fra barnet.
Veldig mange rutiner blir til uten at en har planlagt å etablere dem. Dette skjer ved at foreldre håndterer en situasjon på en måte som har vist seg å være smart. Det medfører ofte at de fortsetter å håndtere situasjonen på samme måte. Andre ganger kan det være hensiktsmessig å planlegge etablering av en rutine. Hvis en situasjon har vært vanskelig over tid, bør foreldrene sette seg sammen og diskutere om de bør utvikle en rutine rundt denne situasjonen.
Foreldrene sliter med at det er vanskelig å få den fem år gamle jenta i seng om kvelden. Noen dager er hun i seng klokka halv åtte, som ønskelig. Andre dager blir klokka både åtte, ni og ti før hun sover. En lur rutine kan være:

• Bente kan se barne-tv fra klokka 18.00 til 18.40. 
• Rett etter barne-tv skal hun spise kveldsmat (ferdig ca. 19.00). 
•  Etter kveldsmaten skal hun gå på badet, vaske seg, ta på pysj og pusse tennene sammen med en av foreldrene (ferdig ca. 19.10). 
• Etter å ha vært på badet skal hun gå rett i seng. 
• En av foreldrene kan være hos henne i rundt ti minutter (lese, kose og/eller snakke med henne). 
•  Etter dette (ca. 19.20) skal lyset slukkes, foreldrene gå ut og hun legge seg til å sove. 

Hvis en følger en slik rutine konsekvent vil kvelden raskt forløpe mindre problemfylt, og jenta vil kunne få den søvnen hun trenger.
Det at en har fokus på rutiner betyr imidlertid ikke at alt må gjøres på en firkantet måte. Av og til er det både ønskelig og hyggelig å bryte rutinene. Etablering av gode rutiner skal med andre ord ikke være til hinder for fleksibilitet. Gjennom et balansert forhold mellom gode rutiner og fleksibilitet finner en ofte en tilværelse som fungerer bra for både barn og voksne.

Små barn som slår foreldrene

Små barn kan av og til begynne å slå foreldrene. Dette kan være forårsaket av ulike ting. Ofte kan barnet kan være sint for at det ikke får viljen sin, eller det tester hvilke reaksjoner den voksne gir. Uansett er det forelderens måte å håndtere slåingen på som avgjør i hvilken grad barnet vil fortsette å slå.

Foreldrene bør håndtere dette med å beholde roen, være konsekvent og si minst mulig.

Hvis foreldrene reagerer på ulike måter hver gang, kan det være med på å opprettholde slåingen. Hvis foreldrene gir samme reaksjon hver gang, vil barnet fortere skjønne at det ikke oppnår noe med slåingen.

En strategi kan være:

Når barnet slår holder den voksne hendene til barnet, og sier – med mild, men bestemt stemme – ”du skal ikke slå”.

Foreldrene bør ikke gå inn i noen diskusjon om dette.

Foreldrene bør heller ikke komme med forklaringer på hvorfor barnet ikke skal slå, rett etter at det har slått. Dess mer en sier, dess større sjanse er det for at barnet får den oppmerksomheten den søker gjennom slåingen.

Barnet bør heller aldri få viljen sin på bakgrunn av at det slår. Foreldrene bør vente litt og se om barnet stopper slåingen før det gir positiv oppmerksomhet.

Hvis barnet fortsetter å slå bør foreldrene fortsette å holde hendene til barnet stopper.

Når barnet har stoppet å slå bør også foreldrene være ferdig med hendelsen, og ikke snakke om hvor dumt det var at du slo i sted.

Eventuelle forklaringer på hvorfor barnet ikke skal slå bør komme på et annet tidspunkt, når barnet ikke har slått i forkant. Da kan en også prøve å forklare barnet hva det kan gjøre istedenfor å slå, hvis det ønsker forelderens oppmerksomhet.

Kort sagt: Behold roen, vær konsekvent og si minst mulig!

Fra konger og dronninger til prinser og prinsesser

Jeg vil ikke ha på gummistøvler! Jeg vil ha pannekaker til middag! Jeg skal på denne filmen først! Jeg vil ikke legge meg! Slike utsagn er ganske vanlige hos mange barn. Foreldre som har forsøkt å overprøve slike utsagn har i mange tilfeller erfart at barnet protesterer høylytt i form av gråt, sinneutbrudd eller kanskje til og med at barnet bruker “stygg munn”. Det kan være at mor eller far har sagt: “ Jo, du skal ha på gummistøvler i dag!” og hvor barnet protesterer ved å rope og skrike. Slike erfaringer medfører for ofte at foreldre tilpasser hverdagen til barnet på mange områder for å unngå det ubehaget barnets reaksjoner medfører. De lar barna bestemme det meste!
Vi er av den oppfatning at voksne kan mer enn barn og vet bedre i de fleste tilfeller. Barn må i større grad lære å tilpasse seg de voksnes krav og forventninger enn at voksne skal bruke mye tid på å tilpasse seg barna på en del områder.
Voksne bør i mange situasjoner ha tenkt ulike senarioer igjennom og ha en plan for hva de mener er riktig å forvente av barna sine. På den måten kan de unngå å havne i en situasjon hvor de handler utelukkende for å unngå barnas reaksjoner, som kan oppleves som ubehagelig særlig for de voksne.
Barn skal selvfølgelig få være med å bestemme på en del områder som farge på strømpebukse, eple juice eller appelsin juice osv. Men at barnet skal ha drikke til maten eller ha på strømpebukse må den voksne bestemme. Barn skal kunne velge ut i fra hvilke kompetanser de innehar på ulike områder.
Klare og tydelige voksne som viser at de i mange situasjoner vet bedre enn barn, er lettere for barn å forholde seg til og det skaper flere muligheter til å formidle positive tilbakemeldinger.

Eplet faller ikke langt fra stammen!

Barneoppdragelse handler mye om en bevisstgjøring av hvordan barn og voksnes væremåte virker på hverandre. I og med at barna påvirkes at de voksnes atferd er det ikke tvil om at ett av de mest effektive virkemidlene i barneoppdragelsen er gode forbilder.
Noen foreldre finner tanken på at de skal være forbilder for barna, skremmende. Dette henger sammen med at folk flest ikke er perfekte. Barn trenger imidlertid ikke perfekte voksne. De trenger derimot voksne som er bevisste på hvordan deres egen atferd påviker barna.
Holdninger, normer og verdier i samfunnet læres ikke gjennom teoretisk undervisning og planmessig opplæring. Denne læringen skjer hos barna i møtet med andre personer, gjennom blant annet modellæring.
Modellæring baseres på at barnet lærer gjennom å observere hvilke tilbakemeldinger eller konsekvenser en handling har for modellen. Dersom et barn observerer en kjeftende far som får det som han ønsker, vil barnet effektivt kunne lære at kjefting er smart. Motsatt kan en tenke seg et barn som observerer en voksen som løser konflikter gjennom å bevare roen, lytte til den andre og ordne opp i problemene på en mer sivilisert måte. Det vil trolig kunne lære barnet at denne måten å løse konflikter på er mest effektiv.
Gjennom å være en positiv rollemodell eller et godt forbilde, har en et meget effektivt ”redskap” i oppdragelsen. Styrken i gode rollemodeller ligger i at de på en tydelig og realistisk måte viser barna idealene en ønsker at de skal tilegne seg. De fungerer som en stadig påminnelse for barnet om hva som er det rette, og viser at det er mulig å leve opp til de reglene og normene som gjelder for familien, og etter hvert for samfunnet for øvrig.
Modellæringen gjøres særlig gjeldende i utviklingen av tidlige sosiale ferdigheter hos barnet. Mye tyder på at mennesker som i voksen alder viser hjelpsomhet og sjenerøsitet overfor andre, hadde foreldre som også selv praktiserte hva de lærte. Viktigheten av å være rollemodell for barn blir ytterligere understreket av at også aggressiv og asosial atferd læres gjennom modellæring. Barn etterligner ofte aggresjon som blir utført av personer de opplever som autoriteter.
Som forbilde for egne barn er det viktig at det er en sammenheng mellom det en sier og det en gjør. En slik situasjon kan illustreres med fireåringen som i forbindelse med hvert måltid får beskjed om å bli sittende ved bordet til alle er ferdige, eller til han selv har spist opp maten sin. Samtidig går mamma og pappa til og fra bordet hele tiden for å ta telefoner eller gjøre andre ting. Under slike forhold kan det være vanskelig for barnet å vite hva som egentlig forventes under måltidet.
Som forelder betyr en svært mye for barnet sitt som forbilde. Hvis en selv viser respekt, vennlighet, ærlighet, vennskapelighet og gjestfrihet og gir komplimenter til andre, kan en legge til rette for at barna vil oppføre seg tilsvarende godt. På samme måte vil barn lære av foreldrene hvis de omtaler andre personer uten respekt.
Det å være forbilde betyr imidlertid ikke at foreldre ikke kan gjøre ting barn ikke har lov til. Det er tross alt slik at hver alder har sine ”privilegier”. Ansvarlige voksne kan og skal, i kraft av å være foreldre og ledere, vise barnet hvem som bestemmer, også gjennom å praktisere forskjellsbehandling av barn og voksne. Voksne kan for eksempel være opp så lenge de vil, kjøre bil og drikke alkohol (forhåpentligvis med måte i nærvær av barna), mens barn ikke skal noen av disse tingene.

Barns søvn - foreldrenes investering!

Det er viktig å understreke betydningen av at foreldrene hjelper barna sine til å etablere og utvikle gode søvnvaner. Å innarbeide en fast leggerutine for barnet kan ses på som en god langsiktig investering. Foreldre må ta ansvar for og legge til rette for en best mulig søvnutviklingen allerede fra spedbarnperioden. Et spedbarn bør fra første stund sove i en egen seng. Legg spedbarnet når det er søvnig, men fortsatt våkent, slik at det tidlig lærer seg å sovne på egenhånd, i egen seng. Skal melk gis til spedbarn rett før leggetid, er det gunstig å gi bryst/flaske et annet sted enn i foreldresengen, slik at barnet ikke venner seg til å sovne der, for så å bli flyttet over i egen seng.  
Faste leggetider  og gode søvnvaner hjelper barna også senere i livet. I en undersøkelse hvor ulike søvnvaner ble vurdert, viste fast leggetid seg som den mest stabile faktor for positiv utvikling hos fireåringer. Barn som sov tilstrekkelig, og som hadde fast leggerutine, oppnådde bedre testresultater i språkbruk, tidlig matteforståelse og ordkunnskap. Resultatene peker også mot at tidlig leggetid jevnt over var gunstig for barns utvikling.   

Små barn kan sove hele natta!

Mange småbarnsforeldre drømmer om en god natts søvn. Søvnproblemer hos barn kan komme til syne på ulike tidspunkt og anta forskjellige former − fra spedbarnet som skriker natta igjennom, og femåringen som står opp midt på natta og nekter å legge seg igjen, til 11 åringen som kommer krypende opp i mor og fars seng nærmest umerkelig i løpet av natta.
Enten barnet ikke sover, om det sover dårlig, eller om det tar hele kvelden å få det til sengs, vil det gå ut over familielivet. Barna blir slitne, og foreldrene blir slitne. Mangel på hvile vil påvirke både barnets og de voksnes væremåte, også på dagtid. En god natts søvn kan være en forutsetning for å fungere godt på dagtid. Nivået på mor og fars service bør være tydelig lavere på natt enn på dagtid når barna behøver tilstedeværende voksne.
Søvnproblemer hos barn kan imidlertid i mange tilfeller bedres på overraskende kort tid. For å lykkes med å få barnet til å sove bedre, må det etableres gode rutiner, og foreldrene må være konsekvente og følge rutinene. Etablering av gode rutiner innebærer blant annet at en bestemmer i hvilken rekkefølge ting skal skje om kvelden, når barnet skal legge seg og hva en gjør hvis barnet ikke sovner.
En vanlig rekkefølge på aktivitetene om kvelden kan være at barnet spiser kveldsmat, går på badet (tannpuss, vask, på med pysj) og har en hyggelig stund (for eksempel prater eller leser) med en voksen før lyset slokkes og foreldrene går ut.
Leggetidspunktet må vurderes individuelt for hvert enkelt barn, men de fleste små barn har godt av opp mot tolv timers sammenhengende søvn. Når leggetidspunktet er bestemt, er det viktig at barnet holdes våkent frem til det tidspunktet.
Når en gjør en innsats for å etablere et godt søvnmønster, er det viktig at foreldrene ikke lar hvor høyt barnet skriker, avgjøre om de skal gå inn til det eller ikke. Hvis de gjør det, vil barnet tidlig lære at høy gråting er den beste måten å få oppmerksomhet på. Små barn bør imidlertid sjekkes jevnlig og ofte inntil de sovner. At en voksen kommer inn og kikker med jevne mellomrom, bidrar til at barnet blir trygg på at foreldrene er utenfor rommet, og foreldrene blir trygge på at alt er i orden med barnet.
I stedet for å gå inn til barnet når det gråter, kan foreldrene sjekke barnet etter et fast tidsintervall. I begynnelsen kan de for eksempel gå inn til barnet hvert femte eller tiende minutt frem til det har sovnet. Når de går inn, kan de bare stryke kort på barnet, sjekke at bleia er tørr og legge dyna over før de går ut igjen. Etter hvert kan tidsintervallene mellom hver gang barnet blir sjekket, økes. Det må selvfølgelig gjøres unntak i hverdagen, for eksempel dersom det ser ut til at barnet har hatt mareritt eller åpenbart har vondt noe sted.
Hvis foreldrene begynner å stramme inn rutinene rundt legging, vil de ofte få protester fra barnet. Når lyset er slokt og foreldrene har sagt ”god natt”, skal ikke barnet få stå opp mer. Det er heller ikke lurt at foreldrene løper inn til barnet hver gang det roper eller skriker. Hvis foreldrene gjør det, kan barnet holde det gående over lang tid, med foreldrene løpende frem og tilbake.
Når barnet opplever at det ikke lenger får den oppmerksomheten det tidligere har fått gjennom å rope eller gråte, vil en over en kort periode kunne forvente at gråtingen og hylingen øker. I denne perioden er det imidlertid viktig å være konsekvent dersom en ønsker at barnet raskt skal få et bedre søvnmønster. Hvis en greier å være konsekvent i denne perioden, vil barnet mye raskere etablere et godt sovemønster, sovne på riktig tidspunkt og være mer opplagt om dagen. Gjennom å være konsekvent i en kort tidsperiode, vil med andre ord både barnet og de voksne raskt få det mye bedre.De fleste nybakte foreldre forventer ikke å få en god natts søvn på lang tid. Nattevåk og stuptrøtte foreldre er noe som hører spedbarnstiden til, eller? Undersøkelser viser at selv 6-8 ukers gamle babyer kan sove fra midnatt til 06.00, om man benytter dokumenterte foreldrestyrte metoder for å sikre barns søvn.