Velg dine kamper!

Barn er i aktivitet nærmest hele tiden. Alt barn gjør eller ikke gjør er like viktig. De aller fleste foreldre opplever at barna i perioder ikke gjør det som er forventet av dem, til tross for at man vet at de kan. Det kan være at de nekter å legge seg, ikke overholder avtaler, bryter regler man er blitt enige om eller gjør andre ting som bryter med “kulturen” i familien. Som foreldre ønsker vi ofte å ta tak i alle disse “utfordringene”, gjerne samtidig, for å lære barna våre og “oppføre seg ordentlig”.  Om “utfordringene” er mange vil det være vanskelig, om ikke umulig, å opptre konsekvent. Det blir nærmest umulig å følge opp barna i alle de små situasjonene som oppstår i løpet av en dag. 

Et godt råd, er å gripe fått i den tingen eller det området som oppleves som viktigst for barnet og familien og bestemme hva som skal til for endre situasjonen. Når man har bestemt hva som skal til for å skape endring er det viktig at det blir gjennomført konsekvent og over tid – da vil endring finne sted. Om 4 åringen nekter å ha på seg jakke ute når det er kaldt og tar den av, kan man enes om en fast måte å håndtere dette på, som går ut på at hver gang barnet tar av seg jakken, sier den voksne at jakken skal være på og tar på barnet jakken.  Dette bør gjøres uten at man gir lange forklaringer eller går i diskusjon med barnet. Gi barnet positive tilbakemeldinger når jakken er på. Om barnet gjør dette når det er sammen med forskjellige voksne, bør alle bli enige om å håndtere situasjonen på en forenlig måte.  Vi understreker hver gang!  Om man følger opp konsekvent, vil barnets handlinger endre seg!

Gevinsten av å gripe fatt i ett område, heller en mange, er at innsatsen ofte vil gi sideeffekter til andre områder. Dvs. at å lære barnet og følge oppfordringene om å ha jakken på, vil lære barnet å følge andre oppfordringer fra foreldrene på andre områder .

Om man skal ta “kamper” med barn, er det viktig å velge en og en, prioritere de viktigste og ikke minst sørge for at man som forelder er forberedt på å gjennomføre dem hver gang! Ikke gi etter for å unngå kortsiktig ubehag!

Sinte barn får det ofte som de vil!

Barns sinne kan komme til uttrykk på forskjellige måter. Noen barn hyler og skriker, andre kaster ting, slår eller biter. Uavhengig av årsaken til at barn blir sinte, er det viktig at voksenpersonene lærer barnet hensiktsmessige måter å gi uttrykk for sine følelser på. Selv om et barn føler seg urettferdig behandlet, kan det ikke slå et annet barn. Barn bør heller ikke hyle fordi det ikke får det som det vil.

Hvis et barn er ofte sint, bør vi se på både hva som skjer før barnet blir sint, og hva som skjer i etterkant av sinneutbruddet. Det som skjer i forkant av sinneutbruddet, kan vi kalle en utløsende faktor for barnets sinne. Ofte er dette noe åpenbart, som at barnet ikke fikk viljen sin, eller at noen gjorde noe mot barnet. I andre sammenhenger kan det være vanskelig å se hva som var utløsende for sinneutbruddet. Ofte vil en imidlertid oppdage at barnet lettere blir irritert i spesielle situasjoner, som når det er trøtt eller det er lenge siden det har spist. For å redusere et barns frustrasjon og irritasjon, kan det være lurt å skaffe seg en oversikt over om det er i spesielle situasjoner eller på spesielle tidspunkter barnet oftest blir sint. Hvis det viser seg å være et mønster, kan en prøve å endre på det som gjør at barnet blir sint.

Ulike ting voksne gjør for å stoppe barnet fra å være sint, kan i mange tilfeller medføre at barnet oftere blir sint. Barn bør for eksempel aldri oppnå positive ting gjennom å bli sinte. Når barn blir sinte, bør voksne i de fleste situasjoner opptre rolig, og på en behersket måte fortelle barnet at det må bli rolig. Ikke start diskusjoner med barnet før det har roet seg. Rolige, men bestemte foreldre har normalt mindre sinte barn, mens uforutsigbare (og kanskje opphissede) foreldre ofte utløser flere sinneutbrudd fra barna.

De fleste foreldre har opplevd at barn kan hyle og skrike når de ikke får det som de vil. Noen barn gjør dette en gang iblant, andre så ofte at det oppfattes som et stort problem. Når barnet hyler fordi det ikke får viljen sin, er det viktig at en ikke lar barnet få gjennomslag fordi det hyler. Da lærer barnet raskt at det gjennom å hyle får viljen sin.

Det som ofte er lurest å gjøre når barnet hyler i slike situasjoner, er å overse hylingen, eventuelt på en mild, men bestemt måte lede barnet bort fra situasjonen. En kan også si til barnet at ”vi kan snakke sammen når du har roet deg ned”. Det er sjeldent lurt å kjefte på et vrælende barn, det fører i de fleste tilfeller til at situasjonen trappes ytterligere opp. Vent heller til barnet er rolig, og gi det så en hyggelig tilbakemelding (”fint at du er rolig nå!”). Da lærer barnet at det ikke oppnådde noe med å hyle, men at det fikk en hyggelig kommentar når det var rolig.

I andre situasjoner må en gå direkte inn å stoppe barnet. Hvis barnet for eksempel slår et annet barn bør det stoppes med en gang, og få en klar beskjed om at det er uakseptabelt. Barnet vil ofte begynne å diskutere i slike situasjoner (”han gjorde noe først” eller "det var ikke jeg som begynte"). I slike situasjoner bør en ikke gå inn på noen diskusjon. Barn skal ikke slå andre, og det er ikke noe å diskutere!